Reglene for virksomheten til den offentlige forvaltningen baseres på forvaltningsloven (1967) og offentlighetsloven (1970). Den offentlige forvaltningen omfatter blant annet kommunestyre, departement og direktorat. Det finnes eksempler der private rettssubjekter har fått forvaltningsmyndighet – disse må også følge forvaltningsretten. Bestemmelsene inntatt i forvaltningsloven er regler for saksbehandlingen de aller fleste forvaltningsorganer er forpliktet til å følge. En god forvaltningsskikk vil fremme borgerne sine rettigheter på den måte at forvaltningen er saklig, åpen, hensynsfull og serviceinnstilt. Tar du kontakt med oss i Adius Advokater vil vi kunne hjelpe deg med å navigere disse reglene – både de skrevne og uskrevne.
Forvaltningsretten deles opp i to deler. Den alminnelige forvaltningsretten er reglene som gjelder all forvaltning. Reglene for forvaltningens virksomhet er fastsatt gjennom formelle lover som forvaltningsloven og offentlighetsloven, men også av ulovfestede lover. Disse lovene supplerer hverandre, men det stilles ofte strengere krav til de ulovfestede lovene enn de formelle lovene. Ulike grener av forvaltningen kan ha spesielle regler. Disse går under betegnelsen den spesielle forvaltningsretten. Forvaltningsorganer som går under den spesielle forvaltningsretten, er blant annet plan- og bygningsrett, helserett og sosialrett.
