Hva gjør vi?

Arbeidsrett er en vanlig fellesbetegnelse på arbeidslivets regelverk. Reglene har i praksis svært stor betydning i det daglige arbeidsliv.

Arbeidsretten deles vanligvis opp i to deler; den individuelle del, som er reglene som gjelder den enkelte arbeidstaker og dennes forhold til sin arbeidsgiver, og den kollektive del som dreier seg om reglene om tariffavtaler, hvem som er bundet av dem, tolkningen av slike avtaler og regler for streik og lockout.

I det praktiske arbeidsliv er det særlig arbeidsrettens individuelle del som er av interesse.

Store deler av den individuelle arbeidsretten er lovregulert. Av lover med stor praktisk betydning nevnes arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven, ferieloven og folketrygdloven. I tillegg finnes en rekke bestemmelser knyttet til arbeidsgiveravgift, skatt og forsikringsordninger som særlig arbeidsgiver må være oppmerksom på.

Reglene om ansettelse og opphør av arbeidsforhold er for en stor del ufravikelige i favør av arbeidstaker, hvilket innebærer at arbeidstaker er gitt en stor grad av beskyttelse mot vilkårlige avgjørelser fra arbeidsgivers side.

Det stilles i praksis strenge krav til arbeidsgiversiden i forbindelse med dokumentasjon, saklighetsvurderinger og form til dokumenter. Det er vår erfaring at det ofte gjøres unødvendige og kostbare feil fra arbeidsgiversiden. Især ved oppsigelse/avskjed vil dårlig saksbehandling regelmessig medføre erstatningsansvar for arbeidsgiver.

For arbeidsgivere kan Adius advokater blant annet bistå med utarbeidelse av arbeidsavtaler, rutinebeskrivelser og dokumentasjon i løpende arbeidsforhold, gjennomgang og saksvurdering knyttet til omorganisering eller omplassering/ oppsigelse/avskjed av arbeidstakere samt utarbeidelse av formriktige dokumenter. Vi tilbyr også bistand i forbindelse med konkrete tvister knyttet til ovennevnte.

For arbeidstakere kan Adius advokater bistå med bistand ved alle typer tvister med arbeidsgiver, derunder særlig i forbindelse med oppsigelse eller avskjed.

Vi kan også tilby kurs i arbeidsrett for ledere i næringslivet som ledd i den pliktige utdanningsordning.

Arveretten omhandler rettsreglene som gjelder arvegangen etter en persons død. Arverettslige spørsmål reguleres i Norge først og fremst av Arveloven fra 1972. Området må ses i sammenheng med reglene om skifte. Området grenser opp mot familieretten, og ekteskapsloven fra 1991 kan derfor være av betydning.

Det er to måter man kan arve på etter norsk rett – arv etter loven og arv etter testament.

Blant folk flest er ordet arveoppgjør mest brukt. I juridisk ordbruk er dødsboskifte den vanligste betegnelsen på prosessen rundt det å avvikle og fordele en avdød persons formue og forpliktelser.

Med arveoppgjør menes den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde etterlot seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Ordene arveoppgjør og dødsboskifte brukes ofte i samme betydning.

Når noen er død, oppstår det et dødsbo. Dødsboet består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Er det bare én arving, går dødsboet inn i arvingens formue, og dødsboet opphører raskt å eksistere som dødsbo.

Er det to eller flere arvinger, må gjeld og forpliktelser gjøres opp, og eiendeler selges, fordeles mellom arvingene eller kastes. Fordelingen av boets verdier mellom arvingene må gjøres slik det er bestemt i arveloven og / eller testament.

Dødsboskifte er den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt avdøde etterlot seg og fordelingen av det som er igjen etter at gjeld, utgifter og andre forpliktelser er gjort opp.

Dødsboskifte foretas enten privat eller offentlig.

Privat skifte innebærer at arvingene tar hånd om skiftet selv. Det skjer gjerne ved at en av dem får fullmakt fra de andre til å ta seg av arbeidet med skiftet, eller det kan gjøres ved at arvingene engasjerer en advokat til å gjennomføre arveoppgjøret fordi ingen av dem har kapasitet til å påta seg alt arbeidet, eller fordi de ønsker nøytral profesjonell hjelp.

Adius advokater har erfaring og bistår gjerne med privat skifte av dødsbo.

Offentlig skifte er et alternativ til privat skifte. Det innebærer at tingretten eller byfogden (tidligere skifteretten) tar hånd om skiftet og oppnevner en advokat som styrer det. Offentlig skifte er aktuelt hvis ingen vil ta over avdødes gjeld, eller hvis ikke arvingene klarer å bli enige om fordelingen av arven. Dessuten må det skiftes offentlig dersom en kreditor eller én av arvingene krever det, eller dersom avdøde har bestemt i sitt testament at boet skal skiftes offentlig.

Offentlig skifte tar lenger tid og koster gjerne mer enn et privat skifte.

Hvis arvingene vurderer å velge offentlig skifte fordi de er uenige om hvordan boet skal fordeles, er det et langt billigere og smidigere alternativ å prøve å få en privat advokat til å megle frem en løsning. I Adius advokater har vi bred erfaring i å forlike uenige arvinger.

For å få skifteattest, må arvingene sende inn utfylt og undertegnet skifteerklæring (“Erklæring om privat skifte av dødsbo”) til tingretten eller byfogden (tidligere skifteretten) i den rettskretsen avdøde bodde. Vanligvis sender retten skifteattest tilbake til arvingene innen 1-2 uker etter at skifteerklæringen er sendt inn, dette under forutsetning av at alle arvinger undertegner skifteerklæringen. Hvis ikke alle arvingene har undertegnet, kommer skifteerklæringen først etter at det er gått 60 dager siden dødsfallet.

Skifteattesten gir arvingene rett til å disponere over avdødes eiendeler – herunder for eksempel avslutte bankkonti, selge fast eiendom og verdipapirer, inngå avtaler med mer.

Det kan være praktisk å overlate arbeidsoppgaver for boet til en eller noen av arvingene, eller til en utenforstående, f.eks. til en advokat. Da må vedkommende ha fullmakt fra arvingene i tillegg til skifteattest for å kunne disponere eiendeler, bankkonti og annet.

Har du nettopp arvet og er usikker på hvordan du og/eller din familie skal forholde dere til dødsboet? Da har du kanskje spørsmål du gjerne ville ha stilt en advokat eller et advokatfirma med bred erfaring fra arverett, arveoppgjør og dødsboskifte.

Vi opplever at mange som ber om vår hjelp ofte har de samme spørsmål og derfor vil vi i det følgende gi noen generelle svar. Vi vil samtidig understreke at det kan være spesielle forhold i akkurat din sak som gjør at svaret på ditt spørsmål kan fortone seg annerledes og at det derfor kan være lurt å ta kontakt for å avklare slike omstendigheter.

De fleste som arver, gjennomfører arveoppgjøret på egen hånd. Er dødsboet lite og oversiktlig, og med få arvinger, går det vanligvis helt greit.

Men hvis det foreligger testament, hvis det blir arveavgift av betydning eller hvis det er flere arvinger, vil det ofte være fornuftig å rådføre seg med en advokat med erfaring fra dødsboskifte. Det samme gjelder hvis arvingene er usikre på sine rettigheter.

En advokattime koster ikke all verden – hos Adius advokater kr 1200,- pluss mva – og kan avklare viktige spørsmål, og bidra til at arvingene unngår problemer og sparer penger.

Hvis dere gjennomfører arveoppgjøret helt på egen hånd, er det en viss risiko for at fordelingen av boets formue mellom arvingene ikke blir riktig, at utgifter ikke fordeles rett og at grunnlaget for arveavgiften blir feil. Av de dødsboene som vi i Adius er blitt bedt om å se på etter at arvingene selv har håndtert booppgjøret en stund, har samtlige vist seg å inneholde større eller mindre feil.

Du vet gjerne at det finnes fullt legale måter å redusere arveavgiften på. Men vær også klar over at redusert arveavgift i visse tilfeller kan gi deg og dine økt skatt eller reduserte offentlige ytelser. Dette og andre ting kan det være vanskelig å få full oversikt over dersom du henter din informasjon fra et nettsted eller en bok. Det er ingen tvil om at individuell rådgivning fra en erfaren advokat gir størst sikkerhet.

Vi i Adius kan vi gi deg hjelp med dødsboskiftet – helt eller delvis.

Foreldre som av ulike årsaker kommer i kontakt med barneverntjenesten opplever svært ofte kontakten som vanskelig og problemfylt. Familiens private sfære blir gjerne brutt av utenforstående, og mange opplever å bli utsatt for urettferdige beskyldninger og kritikk. Kontakten avstedkommer ofte frykt og usikkerhet.

Ved iverksettelse av tvangstiltak skal alle barnevernssaker behandles i første instans av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda er formelt sett et forvaltningsorgan, men behandlingen har svært mye til felles med en rettssak for domstolene.

Vilkårene for iverksettelse av tvangstiltak er svært strenge, og det er blant annet et absolutt krav at det ikke skal være mulig å bedre situasjonen ved hjelpetiltak.

Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for domstolene til rettslig overprøving.

Hvis du er part i en barnevernssak, enten som forelder eller som barn/ungdom, har du rett til bistand fra advokat. Dersom barnevernet vil sette inn alvorlige tvangstiltak, har du også krav på advokatbistand på det offentliges bekostning, uansett inntektsforhold.

Adius advokater har omfattende erfaring fra barnevernssaker. Vår erfaring er at det svært ofte vil være mulig å endre sakens gang gjennom konstruktiv håndtering fra en tidlig fase. Ved behov kan vi tilby råd og veiledning til private parter og bistå i en eventuell prosess for Fylkesnemnd eller domstolene.

Adius advokater ANS yter løpende bistand til en rekke små og mellomstore bedrifter i distriktet.

De aller færreste selskaper har egne jurister til å håndtere problemstillinger av juridisk karakter som dukker opp i den daglige drift. For de aller flestes del oppleves nok heller ikke dette som et problem.

Det er imidlertid vår erfaring at juridisk bistand ofte oppsøkes på et for sent stadium i konflikter. Man ønsker ofte så gjerne å ordne opp selv, og føler kanskje at det å kontakte advokat vil være å maksimere konflikten ytterligere. Samtidig frykter man kanskje de kostnadsmessige konsekvenser av å søke bistand.

Det er vårt syn at så vel ønsket om god, ryddig og effektiv konflikthåndtering som de kostnadsmessige aspekter blir best ivaretatt ved å involvere juridisk bistand i en tidlig fase. Ved å gjøre grunnarbeidet riktig – for eksempel ved god gjennomgang av dokumenter i forkant av kontraktsinngåelse eller utarbeidelse av oppsigelser – unngår man ofte betente konflikter på et senere tidspunkt.

Våre advokater kan tilby bistand innen de aller fleste aktuelle rettsområder. For omtale av de enkelte rettsområder vises det til vår nettside. Bistanden kan gis i enkeltsaker eller som løpende bistand med forhåndsavtalt pris.

Vi påtar oss også styrearbeid.

Vi kan ved forespørsel også tilby kurs innen konkrete rettsområder eller problemstillinger. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende forespørsel.

At en selv eller noen av ens nærmeste blir utsatt for vold eller overgrep vil kunne få svært alvorlige følger både på kort og lang sikt.

Ordningene med gratis bistand til ofre i alvorlige voldssaker og ordningen med statlig erstatning til voldsofre er et forsøk fra statens side å minske de skadevirkningene vold og overgrep medfører.

Som bistandsadvokat skal man bistå med informasjon, råd og veiledning i forkant av anmeldelse, ved inngivelse av anmeldelse, under etterforskningsfasen av en straffesak og eventuelt ved iretteføring av denne. Samtidig vil bistandsadvokaten bistå med utarbeidelse og fremsettelse av erstatningskrav som måtte foreligge.

Retten til bistandsadvokat er betydelig utvidet de senere år. Blant annet er det innført regler som på nærmere vilkår gir rett til gratis advokatbistand uavhengig av inntekt i fasen før anmeldelse inngis. Det vil si at man har anledning til å ta kontakt med advokat for å søke råd og drøfte saken før man har bestemt seg om man vil inngi anmeldelse til politiet. Samtidig har seneste tids endringer i ordningen tillagt bistandsadvokaten og fornærmede en mer aktiv rolle under saksforberedelse og iretteføring av straffesaken. Det er vår erfaring at vår kunnskap til straffesakskjeden gir fornærmede gode muligheter til å følge utviklingen i egen sak, og eventuelt å påvirke denne gjennom innspill til politiets etterforskning.

I mange tilfeller vil det – av ulike årsaker – ikke være mulig å inndrive eventuelle erstatnings- eller oppreisningskrav fra ansvarlig skadevolder. Skadelidte vil i de fleste tilfeller ha krav på gratis advokatbistand uavhengig av inntekt i forbindelse med søknad om erstatning gjennom den statlige erstatningsordningen.

Adius advokater har bred erfaring med bistand til ofre for vold og overgrep. Våre advokater blant annet bidratt med foredrag i tilknytning til opprettelse av voldtektsmottak flere steder i landet.

Ved kontakt vil vi raskt kunne avklare hvorvidt kostnadene med saken faller inn under ordningen med bistandsadvokat eller fri retthjelp til voldsofre. Vi vil også bistå med det praktiske omkring dette.

Erstatningsrett, er reglene om plikt til økonomisk dekning av tap eller skade påført andre ved en skadevoldende handling eller hendelse.

Erstatningsretten behandler vilkårene for at skadevolder skal bli erstatningspliktig overfor skadelidte. Når det er konstatert at skadevolder er ansvarlig, må det tas stilling til hvor mye skadevolder skal betale til skadelidte. Erstatningsretten behandler derfor både vilkårene for erstatningsansvar og utmålingen av erstatningskravet. Ved utmålingen av erstatningskravet skal skadelidte ha erstattet sitt fulle økonomiske tap. Erstatningen skal fastsettes slik at skadelidte kommer i den samme økonomiske stilling som han var før skaden inntraff.

Erstatningsretten gjelder både for personskade, tingskader og annen formuesskade.

Erstatning ved personskade reiser særlige problemstillinger, og det er kun personskadeerstatningsretten som vil bli omtalt i det følgende:

For at erstatningsansvar skal foreligge, må tre vilkår være oppfylt. Det må foreligge en skade, et ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden/økonomiske tapet.

En personskade kan både være av fysisk eller psykisk art og oppstå på svært ulike livsområder. Personskaden kan oppstå i næringslivet, i trafikken, i arbeid, under behandling på sykehus og andre helseinstitusjoner, på idrettsbanen, som fritidsskader osv.

I norsk rett har vi to hovedformer for ansvarsgrunnlag ved personskade. Ansvar på subjektivt grunnlag, dvs. at skadevolder har opptrådt uaktsomt/uforsvarlig, og ansvar på objektivt grunnlag, dvs. et ansvar uten skyld.

De fleste skadeforvoldelser ved personskade blir i dag erstattet på objektivt grunnlag. Lovbestemt objektivt ansvar har vi i dag i bilansvarsloven av 1961 som regulerer forsikringsselskapets betalingsplikt ved skade som en bil gjør. Objektivt ansvar følger også av yrkesskadeforsikringsloven for skader påført arbeidstakere mens de er i arbeid, og etter pasient- skadeloven for behandling av pasienter i institusjon under spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og under ambulansehelsetjenesten.

Ved en påført personskade kan skadelidte få erstattet flere forskjellige tapsposter. Tapspostene kan inndeles i et økonmisk tap og et ikke økonomisk tap. Utmålingsreglene ved personskade er lovregulert i skadeerstatningsloven kapittel 3 av 1969.

Erstatning for økonomisk tap er av forskjellig karakter. Det kan være tale om skadelidtes påførte og fremtidige utgifter i anledning skaden, eks. utgifter til legehjelp, medisiner, transport, leie av hjelp til å utføre arbeid i hjemmet, hjelp til stell og pleie osv. I tillegg til utgiftskrav som skadelidte har i anledning skaden, kan skadelidte også påføres et inntektstap som både kan oppstå i perioden fra skadedato til oppgjørsdato med forsikringsselskapet og i tidsperioden frem til pensjonsalder. Ved erstatningsutmålingen skal man finne frem til differansen mellom skadelidtes inntekt med og uten skaden.

Ved siden av erstatning for det økonomisk tapet, kan det ytes erstatning for visse ikke- økonomiske tap, nemlig men-erstatning som er kompensasjon for tapt livsutfoldelse og oppreisning.

Adius advokater har spesialkompetanse innenfor erstatningsretten generelt og innenfor personskadeerstatning spesielt. Ta gjerne kontakt for en uformell vurdering av din sak.

Familierett omfatter den delen av rettssystemet som inneholder reglene om rettsforholdet innad i familien. Med begrepet familie må dette forstås i vid forstand i det dette omfatter både foreldrepar som lever sammen med sine barn, men også samboere og ektefeller uten barn samt enslige forsørgere.

Sentrale områder for vår bistand:

• Samboeravtaler/ ektepakter
• Økonomisk oppgjør etter avsluttet samliv
• Barn; ved samlivsbrudd hvor skal barnet bo fast, samværsrett

Det økonomiske forholdet mellom ektefeller reguleres av Lov 04.07.1991 nr. 47 Lov om ekteskap (ekteskapsloven). Loven inneholder bestemmelser både om partenes økonomiske forhold seg i mellom under ekteskapet og om fordelingen av verdiene etter endt ekteskap.

Ved opprettelse av ektepakt – dvs avtale om formuesordningen mellom ektefeller – oppstiller loven formelle krav til avtaleinngåelsen. Blant annet kreves at avtalen inngås skriftlig og i nærvær av vitner.

For ektefeller som ønsker å inngå ektepakt, er det viktig at partene er klar over de konsekvenser/rettsvirkninger innholdet i avtalen vil ha. Formålet med opprettelse av ektepakt vil vanligvis knytte seg til to forhold: 1) Oppgjøret ved samlivsbrudd (separasjon) eller 2) Fordelingen av den enkelte ektefelles verdier ved død.

Vår erfaring er at de aller fleste som søker rådgivning om eller hvordan ektepakt skal opprettes, hos oss får svar og hjelp til å få avklart de spørsmål og den usikkerhet man eventuelt måtte ha. Samtidig er det viktig å understreke at for svært mange ektefeller vil det ikke være behov for ektepakt i det ekteskapslovens bestemmelser for det alt vesentligste løser de vanligste problemstillingene.

For samboere – dvs ved ugift samliv – har vi pr i dag ikke et eget regelverk som regulerer samboernes økonomiske forhold seg i mellom på samme måte som for ektefeller. Av lovregulering på området vil vi kort nevne Husstandsfellesskapsloven og sameieloven som vil kunne få betydning for det økonomiske forholdet mellom samboere og da særlig ved oppgjør etter samlivsbrudd.

I det samboerforhold har en såpass stor utbredelse i Norge i dag, og hvor denne samlivsformen samtidig for mange fremstår som et alternativ til ekteskapet, har vi i Adius advokater særlig fokus på denne problemstillingen. Dette slik at for de aller fleste samboere vil vi anbefale at partene gjør avtaler seg i mellom om det økonomiske forholdet og hvor vi vil kunne bistå ved utarbeidelsen eller gi råd i denne forbindelse.

• mellom ektefeller
• mellom samboere

I mange situasjoner vil ektefeller eller samboere ha en klar oppfatning om hvordan det økonomiske oppgjøret dem i mellom skal skje ved et samlivsbrudd/separasjon. Ofte blir partene således enige om fordelingen og uten at man ser behovet for å oppsøke advokat eller at det for øvrig oppstår stor uenighet. I de situasjoner er det imidlertid viktig at partene skriver en avtale som for ettertiden viser at partene har avsluttet oppgjøret.

Det er viktig å understreke at så vel mellom samboere som for ektefeller er det ingen krav til hvordan oppgjøret skal løses og gjøres opp – partene har avtalefrihet. Samtidig er det vårt synspunkt – basert på erfaring og kunnskap – at partene ved et samlivsbrudd ofte kan ha nytte av en gjennomgang med en advokat før endelig avtale gjøres. Det kan eks være forhold partene ikke har tenkt på, eller forhold som i vesentlig grad kan endre de forutsetninger partene hadde ved den løsning partene hadde tenkt seg. I en slik situasjon kan begge parter sammen oppsøke en av våre advokater for å få en kort gjennomgang og med en juridisk redegjørelse for hvordan oppgjøret bør løses.

I noen tilfeller vil imidlertid partene allerede fra et tidlig tidspunkt være uenige i hvordan oppgjøret skal løses og som dermed har behov for advokatbistand. Adius advokater ans har i disse situasjonen et særlig fokus på å søke å få løst sakene i minnelighet og uten en videre opptrapping av konflikten. Det er vår erfaring at disse saken i dag, kun unntaksvis ender i en rettslig tvist og hvor det bør være en målsetning for begge parter at dette så langt som mulig søkes unngått. I noen tilfeller viser det seg imidlertid nødvendig og hvor vår bistand således også omfatter rettslige skritt og gjennomføring ved domstolen.

For samboere og ektefeller som har felles barn sammen, vil et samlivsbrudd ha som konsekvens at partene må gjøre avtale om hvor barnet eller barna skal bo fast etter at mor og far flytter fra hverandre. I forlengelsen av dette må det samtidig utarbeides avtaler som regulerer barnas rett til samvær med den andre forelderen som de ikke bor fast hos.

Vår erfaring er at de aller fleste foreldre uten bistand fra advokat klarer på bli enige om både hvor barnet skal bo fast og hvordan samværsordningen skal gjennomføres og praktiseres. I disse situasjonen vil vår bistand knytte seg til utformingen av avtalen herunder påpeke detaljer som partene kanskje ikke selv er klar over på avtaletidspunktet. En god avtale vil kunne ta høyde for alle eventualiteter og med det skape forutsigbarhet både for foreldrene og ikke minst barna. Dette er viktig for å legge forholdene til rette for et godt samarbeid mellom foreldrene til det beste for barna.

Et samlivsbrudd vil naturlig ofte innebære store følelsesmessige belastninger for partene og med den konsekvens at partene kan ha problemer med å kunne forholde seg rasjonelt til den annen part. I en slik situasjon og hvor partene skal finne løsninger for felles barn, stiller det ekstra store utfordringer overfor partene. I en slik situasjon kan det være nyttig at partene – enten i fellesskap eller hver for seg – søker bistand hos en advokat for råd og bistand til å utarbeide avtaler.

Adius advokater yter bistand i alle typer saker der mor og/eller far trenger råd og bistand til utarbeidelse av samværsavtaler – herunder bistand i tvistesaker for domstolen.

Fast eiendom og spørsmål i denne forbindelse omhandler en rekke forskjellige og omfangsrike problemstillinger:

• Kjøp og salg – reklamasjoner
• Eiendomsmegling
• Naborett
• Husleierett
• Bygge- og entrepriserett

De aller fleste av oss er en eller flere ganger i livet involvert i prosessen omkring kjøp eller salg av bolig. Det kan være kjøp eller salg av helt ny bolig eller det kan være tale om salg/kjøp av brukt bolig.

I en slik prosess vil privatpersoner normalt bistås av profesjonelle – eks eiendomsmeglere – og salgs- eller kjøpsprosessen gjennomføres som forventet. I noen tilfeller oppstår det imidlertid problemstillinger i tilknytning til kjøpet. Det kan dreie seg om formelle forhold som eks spørsmål om eierforhold eller rettigheter i eiendommen. Det kan også dreie seg problemstillinger som knytter seg til bruken av den aktuelle eiendom – herunder forhold til utenforstående.

En vesentlig del av vår oppdragsmengde knytter seg nettopp til problemstillinger i forbindelse med kjøp og salg av fast eiendom – særlig vurderinger og krav i tilknytning til feil og mangler ved boligen. På dette felt har Adius advokater særlig kompetanse og erfaring og vi håndterer fortløpende saker med denne type problemstillinger.

Adius advokater ans driver vanligvis ikke eiendomsmegling i tradisjonell forstand. Dvs at vi ikke formidler salg av fast eiendom på linje med foretak som driver eiendomsmeglervirksomhet.

Imidlertid foretar vi oppgjør i de tilfeller der en kjøper og en selger har blitt enige om et kjøp og uten at eiendommen har vært frembudt for salg gjennom en eiendomsmegler. I disse sakene bistår vi med utarbeidelse av kjøpekontrakt, skjøte og alt det som for øvrig er nødvendig for å få gjennomført kjøpet forsvarlig – i både kjøper og selgers interesse.

Vi bistår også næringsdrivende ved kjøp/salg av fast eiendom – herunder med virksomhetsoverdragelse.

Med naborett menes tradisjonelt de rettsregler som er utformet med sikte på forholdet mellom naboer – hvor grensen går, hva man kan gjøre på egen eiendom og hva man må finne seg i at naboen gjør på sin eiendom. Naborettslige forhold er regulert i en rekke lover, men det er særlig naboloven og grannegjerdeloven som naturlig kan betraktes som naborettslige.

I tillegg finnes et omfattende offentligrettslig regelverk med konsekvenser for forholdet mellom naboer. Særlig gjelder dette plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.

Det generelle utgangspunkt er at enhver skal kunne utnytte egen eiendom slik man ønsker. Utgangspunktet har imidlertid klare begrensninger dersom utnyttelsen av eiendommen er til plage eller sjenanse for øvrige naboer. Dersom tålegrensen overskrides vil det bla. kunne være aktuelt å kreve retting, vederlag eller erstatning.

Adius advokater ans bistår jevnlig oppdragsgivere i forbindelse med naborettslige problemstillinger.

Husleieloven regulerer plikter og rettigheter i forholdet mellom leier og utleier av boliger.

Leieforholdet reguleres av husleieloven av 26. mars 1999. Loven er preseptorisk ved boligleie, dvs. at det ikke kan avtales vilkår som stiller leietaker dårligere enn etter loven.

Selv om det ikke er noe vilkår etter loven anbefales det alltid å inngå skriftlig leieavtale før innflytting. Begge parter vil regelmessig være tjent med at de mest sentrale delene av leieforholdet nedtegnes i en avtale mellom partene. Avtalen bør blant annet beskrive forhold som depositum, husleiens størrelse og muligheter for regulering, fordeling av kostnader, vedlikehold, leieperiode mv.

Husleieloven vil alltid gjelde som supplement til avtalen.
Ved opphør av husleieforhold gjelder strenge krav til oppsigelsens form og begrunnelse. Leietaker er normalt undergitt betydelig beskyttelse, og det er særlige prosessuelle regler for tvister knyttet til oppsigelser/heving av husleieavtaler. Formfeil eller uriktig begrunnelse for oppsigelse vil ofte medføre at oppsigelsen blir underkjent.

Så vel utleier som leietaker vil normalt kunne få nyttig rådgivning og bistand i forbindelse med opphør av husleieforhold.

Adius advokater ans kan tilby bistand til utleiere eller leietakere i forbindelse med inngåelse av leieavtale, under leieperioden eller ved opphør av husleieforhold.

Saker vedrørende opphør av husleieforhold tilhører de prioriterte områder under ordningen med fri rettshjelp.

Adius advokater arbeider løpende med bygg- og anleggssaker for byggherrer, entreprenører og forbrukere.

Bygg- og entrepriserett omhandler rettsreglene om anbudskonkurranser, kontraktsforholdet mellom byggherre og entreprenør og kontraktsforholdet mellom forbruker og entreprenør.

På forbrukerområdet er reglene i bustadoppføringsloven den sentrale rettskilde ved siden av lov om håndverkertjenester. Reglene er i stor utstrekning preseptoriske, dvs. at man ikke kan avtale vilkår som stiller forbrukeren dårligere enn etter loven.

På det profesjonelle området hvor begge avtaleparter er næringsdrivende er det avtalefrihet uten bindinger i bestemte lovregler. Det foreligger imidlertid en rekke kontraktsstandarder som svært ofte velges som bakgrunnsteppe for kontraktsforholdet. Det vanlige i saker mellom profesjonelle byggherrer og entreprenører er at man henviser til standarder som utfylling av det som er uttrykkelig avtalt mellom partene.

Det har de siste år skjedd store forandringer i disse kontraktsstandardene de seneste årene. Noen av de mest sentrale i bruk pr. i dag er NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt (forenklet utgave av NS 8405), NS 8400 Regler om anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser.

Adius advokater ans kan tilby bistand til oppdragsgivere under hele prosessen fra kontraktsinngåelse og kontraktsgjennomføring eventuell etterfølgende tvisteløsning.

Når en skyldner ikke evner å møte sine forpliktelser overfor sine kreditorer, vil kreditorene etter loven ha ulike virkemidler i sin søken etter et oppgjør. Virkemidlene som blir valgt kan ha svært ulik virkning på skyldneren, effekten kan være en vellykket snuoperasjon til det motsatte i form av konkurs og avvikling.

Ofte vil kreditorene få et bedre resultat når skyldneren ikke blir slått konkurs, men betalingsproblemene løses ved frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Dette er vanlig i tilfeller der skyldneren selv håndterer sine driftskostnader, men ikke klarer å betjene sin finanskostnad. I Norge er konkurs ofte den automatiske refleksen når en kreditor har fått satt sin tålmodighet på prøve. Men dette vil ikke alltid være mest hensiktsmessig for kreditor.

Adius advokater bistår næringsdrivende og private i saker hvor frivillig gjeldsordning, tvangsakkord eller konkurs er aktuelt. Vi tilbyr tjenester tilpasset både kreditorer og debitorer. Bistand med gjeldsforhandlinger for øvrig er selvsagt også noe Adius advokater kan tilby.

Forbrukerkjøp kjennetegnes ved at det foreligger et avtaleforhold med en privatperson der varen etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets, eller til deres personlige formål ellers og kontraktsmotparten inngår avtalen som ledd i næringsvirksomhet.

Området har vært undergitt aktiv regulering fra lovgiver de senere år. Generelt er tendensen at lovgiver har vedtatt lover på en rekke områder der den private forbruker gis betydelig vern i kontraktsforholdet. Det er i dag særskilte regler for forbrukerforhold blant annet innen kjøp, kredittkjøp, finansavtaler/banktjenester, håndverkertjenester mv.

Tendensen har vært at de fleste av de sentrale bestemmelser er gjort preseptoriske, dvs. ufravikelige i den forstand at det ikke kan avtales dårligere vilkår for forbrukeren enn det som følger av loven. Dette fraviker fra det tradisjonelle prinsippet om avtalefrihet i norsk rett.

Som i alle typer saker vil tvister i forbrukerforhold kunne bringes inn til prøvelse ved de ordinære domstolene.
Etter vedtakelsen av ny tvistelov i 2005 (i kraft fra 1. januar 2008) – loven om rettergangsordningen i sivile saker – vil svært mange av kravene i forbrukerretten bli behandlet i såkalt småkravsprosess. Småkravsprosessen inneholder en rekke særlige regler for domstolsbehandlingen av mindre krav, blant annet med sikte på å redusere kostnadene ved slike saker, derunder risikoen for å måtte betale høye omkostninger til motparten.

I tillegg er det opprettet en mengde utenrettslige klageordninger innenfor enkelte sakstyper og bransjer. Dette gjelder advokattjenester, eiendomsmegling, håndverkere, forsikringstjenester, bank og finans, vaskeritjenester mv.

Adius advokater kan tilby bistand til så vel forbrukere som til næringsdrivende både ved rettslig og utenrettslig tvisteløsning.

Forvaltningsrett er læren om rettsregler for offentlig forvaltning. Forvaltningsrett er en underavdeling av offentlig rett, i likhet med statsrett, strafferett og prosessrett.

De generelle reglene som gjelder for all forvaltning betegnes som den alminnelige forvaltningsretten. Innen forvaltningen fins flere ulike grener som i tillegg kan ha spesielle regler. Disse går under fellesbetegnelsen den spesielle forvaltningsretten. Eksempler på slike regler er helserett og sosialrett.

Forvaltningsloven av 1967 og offentlighetsloven av 1970 gjelder for virksomheten til «et hvert organ for stat eller kommune». Bestemmelsene inntatt i eks forvaltningsloven kan man enkelt si omfatter forvaltningens regler for saksbehandlingen som de aller fleste forvaltningsorganer er forpliktet til å følge i større eller mindre grad. Unntak fra dette er blant annet Stortinget og domstolene. I noen tilfeller har også private rettsubjekter fått delegert forvaltningsmyndighet, og forvaltningsretten omfatter da også disse. Eksempler er Norges Fiskarlag og Det Norske Veritas.

Reglene for forvaltningens virksomhet kan være fastsatt i formelle lover slik som forvaltningsloven og offentlighetsloven, men en like viktig del av slike regler er de ulovfestede. De ulovfestede og lovfestede reglene supplerer hverandre. Prinsipper fastsatt i ulovfestede regler kan føre til at det stilles strengere krav enn det som står i de formelle lovene.

De viktigste pliktene forvaltningen har som er fastsatt i forvaltningsloven og offentlighetsloven kan oppsummeres i følgende punkter:

• Utredningsplikt
• Plikt til forhåndsvarsel
• Plikt til å holde parter løpende underrettet
• Innsynsrett
• Taushetsplikt
• Begrunnelsesplikt
• Klagerett og rettigheter ved omgjøring
• Habilitetsregler

De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningens skjønnsmessige frihet. Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:

• Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen
• Usaklig forskjellsbehandling
• Vilkårlige eller urimelige avgjørelser

Det grunnleggende utgangspunktet for disse ulovfestede reglene er Legalitetsprinsippet og Lex superior-prinsippet, som er noe av det som karakteriserer en moderne rettsstat.

Legalitetsprinsippet er tradisjonelt blitt formulert som et krav om at myndighetsutøvelse som representerer et inngrep i privates rettsstilling, krever hjemmel i lov. Dette prinsipp er senere blitt modifisert, da en slik myndighetsutøvelse kan utøves i medhold av andre rettsgrunnlag, herunder samtykke/avtalekompetanse, nødrett, eierrådighet, instruksjonsmyndighet og til dels sedvane.

Legalitetsprinsippet kan følgelig formuleres slik at ethvert inngrep i private rettssubjekters rettsstilling, krever et klart rettsgrunnlag. Prinsippet er i første rekke begrunnet i rettssikkerhet, da private ikke skal utsettes for inngrep som de ikke kan forutse. I noen tilfeller kan inngrepets art begrense de øvrige kompetansegrunnlagenes gyldighet, og dermed være betinget av lovhjemmel. Inngrepets art kan også avskjære en særlig utvidende tolkning eller analogisk anvendelse av lov. Dette er i teorien kalt det relative legalitetsprinsipp.

Vanligvis er det slik at et saksforhold enten oppfyller vilkårene i en lovbestemmelse eller ikke, ut fra en rettslig standard. Dersom saksforholdet medfører at vilkårene er oppfylt, så inntrer de rettsvirkninger som bestemmelsen fastsetter. Bestemmelsen inneholder med andre ord en slags fasit på hva som er rett eller galt. Slike rettsligstyrte bestemmelser kan naturligvis inneholde vage og skjønnsmessige vilkår, men det er likevel i prinsippet alltid et rett og et galt svar. Domstolenes oppgave blir da å finne hvilken løsning som stemmer overens med gjeldene rett, på bakgrunn av den alminnelige rettskildelære.

I forvaltningsretten finner vi imidlertid mange bestemmelser som gir forvaltningen rom til å selv velge. Noen ganger har forvaltningen myndighet til å velge hvilket innhold et vedtak skal tillegges. Andre ganger kan forvaltningen ha myndighet til å velge hvorledes et vilkår skal anvendes. Fellesbetegnelsen er at forvaltningen er gitt et fritt skjønn. Betegnelsen forvaltningskjønn er et annet ord for det samme. Forvaltningsskjønnet begrunnes i hovedsak ut fra det politiske perspektivet. Forvaltningen er regjeringens redskap og regjeringen utgår av Stortinget. Formålet med forvaltningskjønnet er å gi forvaltningen et politisk handlingsrom i et antatt demokratisk styre.

Det at et vilkår er underlagt forvaltningens frie skjønn begrenser borgernes muligheten for å prøve forvaltningens skjønnsutøvelse for domstolene. Domstolenes oppgave er jo å overprøve det rettslige og ikke det politiske. Domstolene kan derfor i utgangspunktet ikke overprøve forvaltningens skjønnutøvelse. Domstolenes overprøvelsesrett er imidlertid ikke helt begrenset. Noe vern mot vilkårlig maktutøving må jo borgerne ha. Begrensninger i skjønnsutøvelsen følger derfor av den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk. Kort sagt omfatter denne læren forbudet mot å legge vekt på utenforliggende hensyn, forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og forbudet mot grovt urimelige vedtak.

Læren om myndighetsmisbruk supplerte legalitetsprinsippet med at forvaltningen også må holde seg innenfor lovens formål når den foretar beslutninger, og ikke ta utenforliggende hensyn. Å ta saklige beslutninger er for øvrig også et krav for forvaltningen i avgjørelser som ikke trenger lovhjemmel.

Et klassisk eksempel på utenforliggende hensyn er den såkalte «Raadhushospitsdommen» (Rt. 1933 s. 548), der Oslo kommune nektet et serveringssted skjenkebevilling fordi det benyttet streikebrytere som ansatte. Høyesterett fant at en slik grunn til avslag var ulovlig fordi den lå utenfor den daværende alkohollovens formål.

Dette standpunktet er imidlertid blitt revidert noe i senere avgjørelser fra Høyesterett. I en avgjørelse fra 1996 (Bjørlo Hotell, Rt. 1996 s. 78) kommer retten til at Nordfjordeid kommune kunne ta hensyn til geografisk næringsutvikling i kommunen under vurderingen av hvilken av to søkende restauranter som skulle tildeles skjenkebevilling, et hensyn som klart lå utenfor alkohollovens rammer. Avgjørelsen åpner likevel ikke for at slike hensyn alltid kan tillegges vekt. Søkerne i saken sto etter en alkoholpolitisk vurdering likt, man kunne da i tillegg vektlegge hensynet til næringsutviklingen.

I 1993 (Lunner Pukkverk, Rt. 1993 s. 528) uttalte Høyesterett også at visse hensyn, i dette tilfelle
hensynet til miljøet, kunne være så viktige at de måtte kunne tillegges avgjørende vekt uavhengig etter hvilken lov eller på hvilket forvaltningsområde en avgjørelse skulle treffes.

Grunnkravet til forsvarlig saksbehandling sier at forvaltningen må utrede og opplyse en sak godt. Jo mer inngripende et vedtak er, jo strengere er kravet. Dette kan medføre at det er nødvendig å varsle parter, gi innsyn og begrunnelser utover det som er fastsatt i forvaltningsloven.

God forvaltningsskikk innebærer at forvaltningen skal være åpen og serviceinnstilt. Dette kan være å sette rimelige frister, nedtegne opplysninger som blir gitt muntlig skriftlig, innrette seg for å hjelpe publikum på en god måte, svare raskt og seriøst på henvendelser, gi grundig, rask og korrekt saksbehandling, og praktisere likebehandling.

Avtalerett eller kontraktsrett omhandler i hovedsak de fellesregler som gjelder i alle rettsforhold som stiftes ved en avtale. I avtaleretten behandles blant annet reglene om hvordan avtaler blir til og reglene om ugyldige avtaler.

Videre er det vanlig å behandle reglene om fullmakt innenfor avtaleretten. Norsk avtalerett er bygget på romerretten. Norsk avtalerett er derfor veldig lik annen europeisk rett og nær identisk annen nordisk avtalerett. Med økt internasjonalisering er det en merkbar trend mot globalisering av avtaleretten. Norsk avtalerett bygger på noen grunnleggende prinsipper som vi blant annet finner i Kristian 5.s Norske Lov (NL) 5-1-1 og 5-1-2. Disse prinsippene er:

• Avtaler skal holdes
• Formfrihet
• Avtalefrihet

Adius advokater ans bistår næringsdrivende og private for alle typer avtaleforhold, både hva gjelder opprettelse, vurdering av allerede inngåtte avtaler og forhold av betydning for gjennomføring av slike.

Sentralt i kontraktsretten for regionen Stavanger og Rogaland, er avtaler som knytter seg til olje- og gassindustrien. Vår erfaring og vurdering er at særlig små og mellomstore bedrifter som opererer som leverandører i denne sektoren, har et særlig behov for juridisk rådgivning ved opprettelse av avtaler og gjennomføring av disse.