47 51 50 11 00 
Det økonomiske forholdet mellom ektefeller reguleres av lov 04.07.1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven). Denne inneholder bestemmelser både om partenes økonomiske forhold seg imellom under ekteskapet og fordelingen av verdiene etter endt ekteskap.
Hva er en ektepakt?
En ektepakt har samme formkrav som et testament. Ektepakten skal regulere hva som skjer med delt formue og eiendeler når ekteskapet skulle ta slutt, enten grunnet dødsfall eller skilsmisse. En ektepakt gleder først og fremst der det skal være en skjevfordeling. Kanskje vil en av partene beholde enkelte verdier, eller så ønsker man å sikre at ektefellen får verdier utover sin del av felleseiet. Man kan da sikre partneren sin å få rettsvern ved dødsfall, blant annet ved å avtale at særeie omfatter gaver mellom ektefeller.
Samboere bør også sikre seg
Samboerskap er en vanlig samlivsform i Norge i dag. Fordi så mange velger denne formen for samliv, har vi i Adius Advokater særlig fokus på dette. Når man velger å være samboere, kanskje deler man også felles barn, kan det ligge en trygghet i å vite at det foreligger en samboeravtale. Vi anbefaler de fleste samboere å gjøre avtaler seg imellom om det økonomiske forholdet. Med assistanse fra en advokat du få hjelp i utarbeidelsen av en slik avtale, samt råd i den forbindelse.
Utformingen av samboeravtaler og ekteskapspakt – med en advokat
Adius Advokater er spesielt opptatt av å ivareta hver part sine rettigheter ved et samlivsbrudd eller dødsfall. Mye kan skje i løpet av ekteskapet, som man ikke kunne ha forestilt seg på forhånd. Det samme gjelder for et samboerskap. Kanskje er det arv eller gave fra andre enn ektefellen som en av partene ønsker at skal inngå i et delvis særeie. Vår erfaring er at ektefellene ønsker økonomisk trygghet, og for noen kan dette oppnås via å underskrive ektepakten. Med en advokat til å hjelpe med å utforme innholdet i en ekteskapspakt eller samboeravtale, kan du være trygg på at ingenting blir glemt. Ring oss på 51 50 11 00 for en prat i dag.
OFTE STILTE SPØSMÅL
De aller fleste ektefeller vil ikke ha behov for en ektepakt. Dette fordi norsk lov i stor grad har regler som omhandler de økonomiske forholdene, og sørger for at verdier deles likt. Av Adius Advokater får du svar og hjelp til å få avklart de spørsmål og den usikkerhet du eventuelt måtte ha. Samtidig er det viktig å understreke at for svært mange ektefeller vil det ikke være behov for ektepakt da ekteskapslovens bestemmelser løser de vanligste problemstillingene. Ektepakten må undertegnes av begge ektefeller, der begge er til stede samtidig.
Ved opprettelse av ektepakt – det vil si en avtale om formuesordningen mellom ektefeller – oppstiller loven formelle krav til avtaleinngåelsen. Det kreves at avtalen inngås skriftlig og i nærvær av vitner. For ektefeller som oppretter en ektepakt, er det viktig at partene er klar over de konsekvenser/rettsvirkninger innholdet i avtalen vil ha. Formålet med opprettelse av ektepakt vil vanligvis knytte seg til to forhold: oppgjøret ved samlivsbrudd (separasjon) eller fordelingen av den enkelte ektefelles verdier ved død (som kan omfatte uskiftet bo). Det foreligger en forventning om å kreve skjevdeling ved ekteskapets opphør, og ektepakten er en bindende avtale mellom ektefeller.
For samboere – altså ved ugift samliv – har Norge per i dag ikke et eget regelverk som regulerer økonomiske forhold seg imellom på samme måte som for ektefeller. Dette gjør at ganske mange som lever som samboere velger å tegne en samboeravtale. Dette sikrer at verdier som felles bolig og andre deler av formuen blir fordelt slik samboerparet ønsker ved endt samliv. Av lovregulering på området kan vi kort nevne husstandsfellesskapsloven og sameieloven, som vil kunne få betydning for det økonomiske forholdet mellom samboere og da særlig ved oppgjør etter samlivsbrudd.