ADVOKATENE

Arv og arveoppgjør: Arvelovens klare grenser

Hva gjør vi? Arv og arveoppgjør: Arvelovens klare grenser

OFTE STILTE SPØRSMÅL VED ARVEOPPGJØR

Gjenlevende ektefelle: En ektefelle har rett på 1/4 av arven, uavhengig om avdøde har egne eller felles barn. Dersom avdøde har barn, er det slik at ektefellen arver ½ av avdødes formue. Dersom avdøde ikke har arvinger i første eller andre rekke, har ektefelle rett på hele arven.

Foreldre, søsken: Dersom avdøde ikke hadde egne barn, vil avdødes foreldre eller søsken ha arverett. Gjenlevende ektefelle vil da ha rett på ½ av den etterlatte formuen til avdøde. Halvsøsken vil kun arve gjennom den avdødes foreldre som både arving og avdøde har til felles.

Barn: Barn av avdøde er livsarving, arv etter foreldre er vanlig. Livsarvingen arver 2/3 av boets verdi etter pliktsarv, som ikke er større en 15 G. Arv skal i utgangspunktet fordeles likt mellom barn av avdøde. Dersom et av barna til avdøde ikke lenger lever, vil pliktarven fordeles videre til hans eller hennes barn.

Samboer: Som samboer er det tydelige regler knyttet til om avdøde og samboer venter, har eller har hatt barn sammen. Dersom svaret er ja, har samboer rett på arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet. Denne arveretten trumfer pliktdelsarven. Er svaret nei, kan samboer fremdeles tildeles arverett på 4 ganger grunnbeløpet, dersom dere oppretter et testament.

Ingen arvinger i første eller andre rekke: Når det ikke er barn, samboer eller ektefelle, vil avdøde stå fritt til å testamentere sin formue til den han eller hun måtte ønske. Uten testament, vil andre slektninger arve.

Det er arvingene som tar stilling til om hvorvidt et dødsbo skal skiftes privat eller offentlig. Privat skifte betyr at arvingene selv tar seg av og gjennomfører skiftet av dødsboet. Dette inkluderer alt av gjeld og andre forpliktelser, før arvingene fordeler det som gjenstår av verdier. Dette er den mest vanlige formen. Ved offentlig skifte vil kostandene belastes dødsboet, og skiftet gjennomføres av tingretten. Det er også mulig som gjenlevende ektefelle å velge uskiftet bo – kort fortalt å utsette fordeling av arven til senere. Et sammensatt skifte viser til at felleseiet mellom ektefellene, den avdøde og gjenlevende ektefelle, må fordeles før arven etter avdøde kan fordeles.

Det er alltid mulig å gi avkall på arv, og arveloven sørger da for at neste ledd i arverekken blir arvtaker. Du kan velge å avslå deler eller hele arven. Har den som gir avkall på arven selv barn, er det slik at barn(a) mottar arven. Det kan også være tilfeller der det er gitt forskudd på arv, eller der enkelte gjenstander eller verdier er forskuddstestamentert til noen arvinger.

Arveretten omhandler rettsreglene som gjelder arvegangen etter en persons død. Arverettslige spørsmål reguleres i Norge først og fremst av arveloven av 1972. Området må ses i sammenheng med reglene om skifte som også grenser opp mot familieretten, og ekteskapsloven fra 1991 kan derfor i tillegg være av betydning. Blant folk flest er ordet arveoppgjør mest brukt. I juridisk ordbruk er dødsboskifte den vanligste betegnelsen på prosessen rundt det å avvikle og fordele en avdød persons formue og forpliktelser.

Arv og arveoppgjør: Arvelovens klare grenser

Ved dødsfall skal arv fordeles – det vil si det av verdi og formue som den avdøde etterlater seg. Det er som regel være utgifter og gjeld som skal betales først, så fordeles det som gjenstår til arvingene.

Det er to måter man kan arve etter norsk rett:

Arv etter loven og arv etter testament. Arveloven setter her tydelige, klare grenser, noe som gjør at du ikke selv bestemmer hvem som kan arve etter deg. Pliktdelsarv gjør at det er deler av arv som den avdøde ikke kan ta fra arvingene via et testament.

Den nye arveloven av 2021


Ved ikraftsettelse av ny arvelov er det en økning i pliktdelsarven. Pliktdelsarv er den delen av arven som går til arvelaters livsarvinger (barna). Dersom arvelaters barn er døde, går arv til deres barn igjen (barnebarn av avdøde). Tidligere var det satt en sum på kr. 1.000.000 som begrensning for pliktdelsarv. Med ny arvelov er beløpet endret til 15G, altså 15 ganger grunnbeløpet. Videre er det slik at med ny arvelov vil en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo ha mulighet til å gi bort fast eiendom. Unntaket er dersom det å gi bort fast eiendom står i misforhold til formuen i boet.

Vi bistår ved arveoppgjør


Med arveoppgjør menes den juridiske, økonomiske og praktiske avviklingen av alt den avdøde etterlot seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp.

Ordene arveoppgjør og dødsboskifte brukes ofte i samme betydning. Det er en rekke regler å ta hensyn til når det kommer til arverett, blant annet må arvinger ta stilling til hvorvidt det er skrevet et testament eller ei. Med tanke på at det også er gjort endringer i lovverket i 2021, kan det være mye å skulle ta innover seg – spesielt om man også står i en sorgprosess.

Adius Advokater har god kjennskap til lovverket rundt arv og bistår gjerne. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak.

Ønsker du å ta kontakt med oss, fyll ut vårt kontaktskjema nederst på siden eller – følg linken her

Ønsker du å lese mer om arveloven – følg linken her.